Fremhevet denne uken
SodGlycerin er en enkel polyolforbindelse som er fargeløs og luktfri. Det er en viskøs væske med søtt smak; det er omtrent 0.6 ganger søtere enn rørsukker. Det er løselig i vann og alkohol og har et kokepunkt på 290 ° C. Det er vanligvis hentet fra plante- eller dyremateriale. Eksempler inkluderer henholdsvis soyabønner eller palme- eller dyreavledet talg. Det er ikke giftig og er ikke klassifisert som et farlig gods. [1,2]
Utvalgt Artikler
Japans regjering vurderer å tillate noen unntak fra det kommende forbudet mot bruk av perfluoroktansyre (PFOA) og dets relaterte forbindelser, som svar på tilbakemeldinger fra industrien. Forbudet skulle tre i kraft i april i år, men Helse-, arbeids- og velferdsdepartementet (MHLW) utsatte startdatoen, med henvisning til kommentarer fra en offentlig høring som ble avsluttet i slutten av 2019. Regjeringen har nå gjentatt sin intensjon om å omklassifisere PFOA og dets forbindelser som klasse 1 spesifiserte stoffer innen 3. desember 2020. Denne klassen av kjemikalier er effektivt forbudt fra produksjon og import på grunn av deres vedvarende, bioakkumulerende og toksiske effekter. Den nye forbudsdatoen faller sammen med implementeringen av endringer i Stockholm-konvensjonen, som forplikter Japan og andre signaturland til å slutte å bruke PFOA bortsett fra i visse listede applikasjoner uten tilgjengelige erstatninger. Nye unntak for PFOA Det opprinnelige forslaget tillot produsenter å fortsette å bruke PFOA i visse farmasøytiske applikasjoner. Men industrien har bedt om ytterligere unntak for å tillate bruk i fotoresist for halvlederindustrien og i invasive og implanterbare medisinske enheter. Regjeringen vurderer nå å tillate disse bruken. Tilbakemeldinger fremhevet også usikkerhet blant industri- og forbrukergrupper om hvordan forbudet vil gjelde for polytetrafluoretylen (PTFE, også kjent under handelsnavnet Teflon) og andre produkter som kan brytes ned til PFOA som et biprodukt. Som svar på NGO-oppfordringer om at stekepanner og vanntettingssprayer krever etiketter som indikerer at produktene inneholder PFOA, sa regjeringen at dette ikke burde være nødvendig hvis stoffet effektivt elimineres som et biprodukt. Men den sa at den ville ta opp emnet på nytt på et senere tidspunkt. Produsenter og brukere av PTFE-mikropulver uttrykte bekymring for de små mengdene PFOA som produseres under produksjonen og om dette vil gjøre materialene underlagt forbud. PTFE-mikropulver er mye brukt i trykkfarger, belegg, maling, elastomerer og smøremidler. Regjeringen har sagt at PFOA produsert som et biprodukt ikke vil bli behandlet som et klasse 1 spesifisert stoff hvis det iverksettes tilstrekkelige tiltak for å redusere nivåene. Behov for grenser Andre kommentarer peker på behovet for en standard for PFOA for å skissere den maksimale mengden i en blanding som vil se blandingen kontrollert som et klasse 1 spesifisert stoff. EUs REACH-forordning setter en grense for sporforurensning på 25 deler per milliard, men frivillige organisasjoner har hevdet at denne grensen er for høy. Den japanske regjeringen har utsatt å sette en lignende grense, med henvisning til manglende enighet om en standardverdi under Stockholm-konvensjonen. Regjeringen viser i stedet til Nærings- og næringsdepartementets (Meti) veiledning om håndtering av kjemiske stoffer som inneholder biprodukt Klasse I spesifiserte kjemiske stoffer. Bedrifter som blir oppmerksomme på små mengder av et klasse 1 spesifisert stoff i produktene sine gjennom analyse, må umiddelbart sette en foreløpig øvre grense for frivillig kontroll og rapportere tiltak for å redusere innholdet til myndighetene. Relevante dokumenter sendes til Helse-, arbeids- og velferdsdepartementet, Meti og miljødepartementet for videre behandling. Departementene godtar nå innsendinger av dokumenter knyttet til PFOA i forkant av omklassifiseringen.
https://chemicalwatch.com/108006/japan-considers-exemptions-to-pfoa-ban#overlay-strip
Mexico skal publisere en revidert standard for bly i glassert keramikk i år, som en del av en plan for å kontrollere det giftige metallets tilstedeværelse i forbrukerprodukter. Keramikk i Mexico er vanligvis brent ved lave temperaturer og belagt med en glasur laget av bly og andre mineraler. Bly har vært det foretrukne valget for keramikere i flere århundrer, fordi det vil smelte sammen ved mye lavere temperaturer enn alternativene krever. De negative helseeffektene av denne praksisen ble fremhevet i en studie fra 2017, som fant at rundt 200 mikrogram per liter (μg/L) bly lekket ut fra keramikk til maten og vannet som ble tilberedt og lagret i den. USA forbød import av keramikk fra Mexico som ikke er merket som "blyfri" for to tiår siden. Men til tross for innsats fra frivillige organisasjoner og regjeringen for å oppmuntre til blyfrie erstatninger, har keramikk blitt flagget i det meksikanske helsemyndighetens nasjonale kjemikaliepolitiske forslag som "en av [befolkningens] viktigste kilder til eksponering for dette tungmetallet". Helsemyndigheten sier at "forskning for tiden tilgjengelig over hele landet" anslår at én million meksikanske barn under fem år har blyforgiftning, ifølge helsemyndigheten. Dette tilsvarer ett av 11 barn under fem år i landet. Håndhevingsutfordringer 2016-standarden for glassert keramikk som for tiden er på plass, setter maksimale migrasjonsgrenser for bly, fra 2 milligram per liter (2mg/L) for små hule krukker til 0.5 mg/L for biter som kommer i kontakt med mat eller drikke. Men denne standarden er "ubrukelig og ineffektiv", ifølge Sofía Chávez Arce, direktør for den frivillige organisasjonen Casa CEM, fordi den setter migrasjonsgrenser i stedet for grenser for totalt blyinnhold, som "kanskje" beskytter sluttbrukeren, men vil ikke hjelpe arbeidere involvert i produksjon, eller deres familier og omkringliggende lokalsamfunn. I tillegg, med titusenvis av håndverksbaserte familiekeramikkbutikker i landet, er "overvåking umulig". Regjeringen kjemper også med en lang etablert tradisjon. Den har forsøkt å fremme et borbasert alternativ til blyglasuren, men mange pottemakere foretrekker fortsatt bly. Helsemyndighetens forslag skisserte ikke hvordan den nye standarden eller loven vil se ut, men sa at de forventer å publisere den i år. Chávez sier at det bør sette grenser for totalt blyinnhold i keramikk i stedet for migrasjonsgrenser, og det bør adressere blyoksidforsyningskjeden som forsyner handelen. 'Forvirrende' standarder Flere forskjellige standarder regulerer bly i forbrukerprodukter i Mexico (se boks), men det er ingen overordnet lov eller forskrift. "Jeg tror alle blygrensestandarder bør gjennomgås for inkonsekvenser ... og settes inn i en omfattende lov," sa Chávez. "Per nå er de veldig forvirrende, noen [er] foreldet og noen motstridende." Mangel på overvåking og håndheving er også enorme problemer, la hun til. Keramikk er helseforetakets første prioritet, etterfulgt av oppdatering av standarder for blymaling brukt i barneleker og spill og deretter maling brukt i hjemmet, ifølge forslaget. Forslaget legger også opp planer for en nasjonal kjemikalielov som vil legge bevisbyrden på selskaper for å vise at stoffer de importerer eller bruker i landet er trygge, og vil tillate myndighetene å begrense eller forby de som utgjør en "uakseptabel risiko" . Bly i forbrukerprodukter Det er satt en rekke meksikanske standarder for bly i forbrukerprodukter de siste årene, inkludert: NOM-003-SSA1-2006, publisert 4. august 2010: forbyr maling med et blyinnhold høyere enn 600 deler per million (ppm) ), og fastsetter merkingskrav for blyholdig maling; NOM-252-SSA1-2011, publisert 15. mai 2012: setter migrasjonsgrense på 90 mg/kg for bly i leker og skolemateriell, samt grenser for andre tungmetaller; NOM-004-SSA1-2013, publisert 2. mai 2014: sier at bruk av blyforbindelser "bør unngås" i maling, belegg, blekk, glasert keramikk og kosmetikk. NOM-231-SSA1-2016, publisert 25. oktober 2016: setter migrasjonsgrenser for bly og kadmium i keramikk.
https://chemicalwatch.com/108070/mexico-to-tackle-lead-in-glazed-pottery-other-consumer-products
Forskerne fra Helmholtz Center for Environmental Research-UFZ har identifisert og karakterisert en bakteriestamme som er i stand til å bryte ned noen av de kjemiske byggesteinene til polyuretan. Bakteriene kan bruke disse forbindelsene som en eneste kilde til karbon, nitrogen og energi. Dette funnet representerer et viktig skritt for å kunne gjenbruke vanskelig å resirkulere PU-produkter. Bakterium Pseudomonas sp. TDA1 Teamet fra Tyskland klarte å isolere en bakterie, Pseudomonas sp. TDA1, fra et sted rikt på sprø plastavfall som viser lovende å angripe noen av de kjemiske bindingene som utgjør polyuretanplast. Forskerne utførte en genomisk analyse for å identifisere nedbrytningsveiene på jobb. De gjorde foreløpige oppdagelser om faktorene som hjelper mikroben å metabolisere visse kjemiske forbindelser i plast for energi. De gjennomførte også andre analyser og eksperimenter for å forstå bakteriens evner. Høy løsemiddeltoleranse Denne stammen er en del av en gruppe bakterier som er kjent for sin toleranse for giftige organiske forbindelser og andre former for stress, ifølge Dr. Christian Eberlein med Helmholtz Center for Environmental Research-UFZ. Han er medforfatter på papiret som koordinerte og veiledet arbeidet. "Denne egenskapen kalles også løsemiddeltoleranse og er en form for ekstremofile mikroorganismer," sa Eberlein. P4SB-konsortium for å biokonvertere oljebasert plast Forskningen er en del av et vitenskapelig program fra EU kalt P4SB (From Plastic waste to Plastic value using Pseudomonas putida Synthetic Biology), som forsøker å finne nyttige mikroorganismer som kan biokonvertere oljebasert plast til fullstendig biologisk nedbrytbare. Som navnet tilsier, har prosjektet fokusert på en bakterie kjent som Pseudomonas putida. I tillegg til polyuretan tester P4SB-konsortiet, som inkluderer Helmholtz Center for Environmental Research-UFZ, også effekten av mikrober for å bryte ned plast laget av polyetylentereftalat (PET), som er mye brukt i plastvannflasker. Koding av ekstracellulære enzymer i fremtiden Dr. Hermann J. Heipieper, en seniorforsker ved Helmholtz Center for Environmental Research-UFZ, sa "det første trinnet i enhver fremtidig forskning på Pseudomonas sp. TDA1 skal identifisere genene som koder for de ekstracellulære enzymene som er i stand til å bryte ned visse kjemiske forbindelser i polyesterbaserte polyuretaner. Ekstracellulære enzymer, også kalt eksoenzymer, er proteiner som skilles ut utenfor en celle som forårsaker en biokjemisk reaksjon." "Det er imidlertid ingen umiddelbar plan om å konstruere disse eller andre enzymer ved å bruke syntetiske biologiteknikker for bioplastproduksjon.
