Ettersom kjemikalier har flyttet seg fra det syntetiske laboratoriet til masseproduksjon, har mange klassiske løsemidler forblitt inngrodd i den industrielle status quo. Et tilfelle av "hvorfor fikse det som ikke er ødelagt"?
Etter hvert som vi har blitt mer bevisste på helseeffektene av kjemisk eksponering, så vel som effekten på miljøsystemer, har det blitt mer tydelig at identifisering og bytte til mindre skadelige løsemidler der det er mulig er avgjørende. Så, hva gjør ett løsemiddel bedre enn det neste?
Green Chemistry har som mål å erstatte farlige kjemikalier med alternativer som er mindre skadelige for både mennesker og miljø.
Prinsipper for grønn kjemi
Grønn og bærekraftig kjemi er et kollektivt forsøk som tar sikte på å gi en kritisk gjennomgang av hvordan og hvorfor ulike kjemikalier og prosesser brukes – et av kjerneprinsippene er å lette utformingen av sikrere kjemikalier. Feltet har som mål å produsere alternative løsningsmidler, katalysatorer og andre hjelpekjemikalier som er mindre flyktige, mindre aggressive reaktanter og sikrere for mennesker og miljø enn mer tradisjonelle alternativer.
Løsemidler er avgjørende i mange industrielle prosesser, spesielt i kjemisk syntese og produksjon, og å finne det rette løsningsmidlet for jobben kan ofte være en oppgave i seg selv – å måtte ta hensyn til mange variabler, inkludert påvirkning på menneskers helse, miljøsikkerhet, syntesekvalitet , industrielle begrensninger og kostnader. Men som vi lærer mer om livslange effekter av kjemikalier, blir det viktigere enn noen gang å velge de sikreste løsningsmidlene for arbeidsplassen din.
Ved fremstilling av legemidler kan løsemidler ofte utgjøre over halvparten av materialene som brukes i prosessen.
Sikkerhetsrangeringer
En 2015-analyse fra CHEM21 (Chemical Manufacturing Methods for the 21st Century Pharmaceutical Industries)-prosjektet kategoriserte 50 av de mest brukte kjemiske løsningsmidlene i fire rangeringer: anbefalt, problematisk, farlig og svært farlig. Rangeringen var basert på følgende kriterier:
Sikkerhetsscore
Sikkerhetspoengsummen måler evnen til et løsemiddel til å forårsake fysisk skade på en person, bestemt av flammepunktet – temperaturen der en organisk forbindelse produserer nok damp til å antennes – og GHS-farekoder (H-koder), samt noen tilleggsbetraktninger .
De mest skadelige løsningsmidlene vil ha et flammepunkt lavere enn -20°C og farekode H224 (ekstremt brannfarlig væske og damp), H225 (svært brannfarlig væske og damp), eller H226 (brennbar væske og damp). Ytterligere potensiale for skade kvantifiseres av en selvantennelsestemperatur på mindre enn 200°C, en evne til å akkumulere elektrisk ladning (resistivitet større enn 108 Ω m), eller evnen til å danne eksplosive peroksider (EUH019).
De minst skadelige løsningsmidlene vil ha et flammepunkt høyere enn 60°C, ingen H-koder knyttet til brennbarhet, lav resistivitet og høy selvantennelsestemperatur.
Helsepoeng
Helsepoengsummen måler evnen til et løsemiddel til å forårsake fysiologisk skade på en person. Dette tar hensyn til om et løsemiddel er etsende, akutt giftig, kreftfremkallende, mutagen eller reproduksjonstoksisk. Der toksikologiske data er utilgjengelige, får stoffer som standard fem av ti. Løsemidler uten H3XX-koder anses generelt som tryggere, men dette er kun aktuelt dersom det er tilstrekkelig data tilgjengelig for å bekrefte dette.
Noen løsemidler kan forårsake mild irritasjon på huden, øynene eller luftveiene. Mer farlige løsemidler vil imidlertid ikke bare irritere, men kan også være etsende og svært skadelige for disse organene. Flyktige kreftfremkallende løsemidler regnes som noen av de mest farlige, for eksempel benzen og 1,2-dikloretan som får maksimalt ti. De minst skadelige løsningsmidlene er de som har et kokepunkt over 85 °C og som ikke har noen H3XX helsefaresetninger.
Miljøpoeng
Denne vurderingen tar hensyn til potensialet for miljøskade. Ideelt sett vil dette inkludere livssyklusanalyser av løsningsmiddelopprinnelse, bruk og gjenbruk og avhending ved utrangert levetid, men et fullstendig bilde for alle 50 løsemidler er fortsatt begrenset. Kvantifisering av akutt toksisitet mot liv i vann, bioakkumulering, evnen til å generere flyktige organiske forbindelser (VOC) og CO2 utslippspåvirkning kan alle hjelpe til med å vurdere miljøpåvirkninger av kjemikalier.
Vann er generelt sett på som det sikreste og mest miljøvennlige løsemidlet.
CHEM21-prosjektet kategoriserer de mest farlige løsningsmidlene som å ha en BP under 50 °C (som vil generere VOC) eller over 200 °C (som forårsaker vanskeligheter med resirkulering). Løsemidler identifisert som H400 (svært giftig for vannlevende organismer), H410 (svært giftig for vannlevende liv med langvarige effekter), H411 (giftige for vannlevende liv med langvarige effekter), eller H420 (skader folkehelsen og miljøet ved å ødelegge ozon i den øvre atmosfæren) er blant de mest farlige, med en score på mellom syv og ti av ti. Alt med begrenset data eller manglende eller ufullstendig REACH-registrering gis en automatisk poengsum på fem av ti.
Vinnere og tapere
Vann er det desidert mest pålitelige sikre løsningsmidlet i bransjen. Selv om det kan være vanskelig å dekontaminere og resirkulere, er det fortsatt i det store og hele det minst skadelige alternativet for mennesker og miljø. Tilgjengeligheten av vann varierer sterkt i henhold til renhetsgraden som kreves, alt fra det svært rikelige sjøvannet til det dyrere og begrensede ultrarene vannet, som også kan begrense potensialet som løsningsmiddel.
Etanol, isopropanol, n-butanol, etylacetat, isopropylacetat, butylacetat, anisol og sulfolan anbefales alle av CHEM21 som mindre farlige løsemidler der vann ikke er mulig.
Løsemidler vurdert som svært farlige utgjør betydelige farer for enten mennesker, miljøet eller begge deler. Dietyleter, benzen, kloroform, karbontetraklorid, dikloretan, nitrometan, karbondisulfid og HMPA er alle inkludert i denne kategorien.
Chemwatch er her for å hjelpe
Hvis du vil vite mer om helseeffektene av kjemikalier, eller hvordan du kan minimere risiko mens du arbeider med kjemikalier, er vi her for å hjelpe. Vi har verktøy for å hjelpe deg med obligatorisk rapportering, samt generering SDS og risikovurderinger. Vi har også et bibliotek av webinarer som dekker globale sikkerhetsforskrifter, programvareopplæring, akkrediterte kurs og merkekrav. For mer informasjon, kontakt oss i dag på sa***@ch*******.net.
Som forskere som utvikler seg med teknologi, behandler vi innovasjon som en livsstil, et liv vi dedikerer til forbedring og fremme av sikkerhet, helse og miljø.
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler slik at vi kan gi deg den beste brukeropplevelsen mulig. Informasjon om informasjonskapsler lagres i nettleseren din og utfører funksjoner som å gjenkjenne deg når du kommer tilbake til nettstedet vårt og hjelper teamet vårt med å forstå hvilke deler av nettstedet du synes mest interessant og nyttig.
Strengt nødvendige kaker
Streng nødvendig kake skal alltid være aktivert slik at vi kan lagre dine preferanser for informasjonskapsler.
Hvis du deaktiverer denne informasjonskapselen, kan vi ikke lagre dine preferanser. Dette betyr at hver gang du besøker denne nettsiden, må du aktivere eller deaktivere informasjonskapsler på nytt.
Tredjeparts informasjonskapsler
Dette nettstedet bruker Google Analytics for å samle anonyme opplysninger som antall besøkende på nettstedet og de mest populære sidene.
Å holde denne informasjonskapselen aktivert hjelper oss å forbedre nettstedet vårt.
Vennligst aktiver Streng Nødvendige Cookies først, slik at vi kan lagre dine preferanser!
