Et klinisk syndrom karakterisert ved en plutselig reduksjon i glomerulær filtrasjonshastighet, ofte til verdier på mindre enn 1 til 2 ml per minutt. Det er vanligvis assosiert med oliguri (urinvolum på mindre enn 400 ml per dag) og er alltid assosiert med biokjemiske konsekvenser av reduksjonen i glomerulær filtrasjonshastighet som en økning i blodurea-nitrogen (BUN) og serumkreatininkonsentrasjoner.